Firer gjengen 3 uker.

 I disse juletider med besøk og mye styr, må man bare ta seg tid til å ta bilder av gjengen. Jeg er jo selvsagt en del inne på rommet sammen med dem, selv om det er noen ekstra folk her i huset. Barnebarnet Levi på 5 år, har vært her inne sammen med meg. Han er så opptatt av valpene. Han fikk så vidt prøve å holde ene tispa, og det var stor stas. Mamma Hera godtar at han er her sammen med oss, og da er det greit. Jeg ville ikke gjort noe som hun ble stresset av. Nå godtar hun også at de andre hundene er på samme rom som valpene, og det er i grunnen det som er vanlig for mødrene. Tante Steffi har vært i valpekassen å hilst på valpene, men de andre holder fremdeles litt avstand. 

Valpene har fått litt større plass å boltre seg på nå, og valpekassen er tatt ut. Om noen dager blir det enda større plass til dem. Det begynner å bli veldig morsomt med de små. Nå liker se å bli kost med, legger hodet inntil hånda når jeg stryker dem. I dag fikk de også smake på mat for første gang. Jeg hadde en boks med valpemousse til dem, og hadde litt på fingrene. Det var et ivrig gjeng som slikket det i seg. Et par av dem gikk løs på boksen jeg hadde med også. Jeg måtte begrense litt, for det er viktig at de venner seg gradvis til maten. Det lover uansett godt at de var så ivrige til å spise.

Gul tispe

Gul jente er den største tispa i kullet pr nå. Hun er rolig og fornøyd, og gjør ikke så mye ut av seg ennå. Det er i det hele tatt et rolig kull. Tenker de ligger å lader opp til de blir litt eldre 😄

Hun var så flink til å sitte når jeg skulle ta bilde.

Tenker at denne jenta er ei lita linselus, for hun poserer veldig til fotografen.

Litt vandring i mellom var det også.

Skal det være et profilbilde også, tenker hun. Gul er den som er lysest i pelsen av tispene.

Rød tispe

Minstejenta, men du verden så søt hun er. Rød tispe er veldig sosial å kosete. Det er faktisk rett og slett litt vanskelig å si noe om den ene, for fremdeles er alle veldig like på alle måter. Ingen av dem utmerker seg som sutrete eller usikre.

Ikke helt ivrig på å ta bilder, så hun er klar til å flytte på seg hele tiden. Fremdeles er øynene litt på kryss og tvers, men det retter seg når de vokser til.

På vandring her hun også. Alle er helt opp på fire fota nå, men ikke så rart de er litt usikre på det glatte teppet.

Tidligere har valpene vært på musestadiet, men nå begynner de å ligne mer på Mummitroll. Stort hode i forhold til kroppen, og når de ser litt ned ser de akkurat ut som Mummitrollet.

Hun kan posere hun også, bare hun vil. Hun er den mørkeste av tispene, men kan være vanskelig å se forskjell på henne og grønn enkelte ganger. Det er jo slik med tibbevalper, at de er mørke som små, så blir de ofte lysere og lysere.

Grønn tispe

Nok ei vakker lita frøken med sort fin maske. Ut i fra hodebildene syntes jeg hun og rød tispe er mest like, og gul og lilla er nokså like. Det er forandring hele tiden, så ikke godt å vite hvordan de ender opp. Alltid spennende med valpekull. Som de andre er grønn tispe også rolig og fornøyd i valpekassen. De har ei lita våke/lekestund etter hver gang de har spist, og da er det artig å se på dem. Det er tydelig at de er blitt mye mer opptatt av hverandre.

Hun var ikke så interessert i å sitte på bildene, så da ble det mer mummitrollbilder.

Grønn tispe er mellom gul og rød både i størrelse og farge. Jeg ser jo nå at det er på tide å finne navn, i hvert fall kennelnavn på valpene nå. Da slipper de å bli omtalt som farger hele tiden. Jeg skal også registrere de i NKK før nyttår, og da må navnene bli klare. Har ikke helt bestemt meg for hva hver og en skal hete ennå, men må gjøre noe med det nå.

På tur til å reise seg å gå her hun også. Jeg skal ikke klage. Det blir bare vanskeligere etter hvert som de blir større, å få tatt de bildene. Fremdeles er de forholdsvis rolige, både når det gjelder kloklipping og bilder. 

Til slutt ett til Mummitroll bilde.

Lilla gutt 

Så var det hanen i høneflokken. Han er en vakker robust hanne, og det ser ut som om kallenavnet hans vil bli Teddy. Passer godt til den lille bamsen. Han er den største i flokken uten tvil, og veldig sterk. Det er ikke så lett for tispene å holde på puppen sin når han kommer 😄 Det blir selvsagt nok mat til alle, men kan hende de må flytte på seg.

Et trøtt kjedelig objekt må jeg si. Ikke så rart kanskje, for han som er født sist måtte vente til alle jentene var ferdig før det ble hans tur. Teppet var mykt og godt, så skjønner godt at han ville sove der.

Ok, kan løfte litt på hodet, men jeg nekter å smile.

Snu meg mot fotografen? Ok da siden du maser sånn. Jeg vet ikke selvsagt, men regner med at de tenker noe slikt.

Kan til og med sitte litt til ære for fotografen. Fremdeles øynene på kryss og tvers noen ganger, men det blir. Nå kan de både se og høre, så da er alt bare greit.