Tiden går fort, nesten altfor fort. I ene øyeblikket er de små og hjelpeløse, og i neste øyeblikket er det full action. Vel, kanskje ikke helt på det mest aktive ennå, men det blir bare artigere og artigere med dem. Fremdeles er det mye søvn, men det er også mye lek. Det er et veldig fornøyd gjeng, så det er ikke mange lyder å høre der fra. De er blitt nokså flinke til å spise ordentlig mat, men det er fremdeles mamma sin melkebar som er mest populær. Det er litt forskjell på kullene der. Noen spiser veldig godt med en gang de får smake på valpefor, mens andre tar litt mer tid. Disse har ikke vært av de mest ivrige, men det er nok fordi Piper har mye og kraftig melk. Etter hvert må jeg nok redusere på ofret hennes, slik at det blir mindre melk. Valpene skal jo lære både å spise godt, og klare seg alene om ikke så mange ukene. De legger godt på seg, og er akkurat der de skal være i vekt og størrelse. Ikke for store, og ikke for små. De er nokså like i størrelse og farge. Det er ikke fullt så enkelt å ta bilder av de lenger. Det kan ta på tålmodigheten for både valpene og fotografen. De vil helst vandre litt, så det blir mye kos og nusser når de skal frem til meg i stedet for å sitte rolig. Av temmelig mange, så er det noen som blir sånn noenlunde, og de kommer her. Jeg klarer fremdeles ikke helt å bestemme meg for navn på dem, så da blir det tispe 1-3.
søndag 22. mars 2026
Trillingene 5 uker
Fremdeles litt større enn de andre, men de kryper mer og mer innpå.
Hun utvikler seg til å bli ei veldig vakker tibbefrøken.
Ikke mange sekundene de ligger rolig, så det er bare å knipse i full fart.
Slutt på tålmodigheten, så nå er det frem til meg å få litt kos.
Nok ei vakker lita tibbefrøken. De er nokså like alle tre, men litt forskjell er det på dem.
Grønn tispe har en tendens til å se litt sint ut på bildene.
Litt posering må til
Så er det bare å sitte rolig å vise at en kan være ei snill frøken under photosession.
Hun var litt trett når vi skulle ta bilder, så hun er ikke helt med hele tiden.
Rosa tispe er nå den minste av dem, men det er ikke store forskjellen på henne og grønn tispe.
Hun har den søte melkeskvetten på haka som Nina liker så godt. Det var ikke så enkelt å få henne til å sitte stille, så her er hun på vei til å få et lite nuss hos meg.
Et siste bilde før hun får dra tilbake til søstrene sine.
Jeg har ordnet ei lita grind til dem på stua. Det må litt tilvenning til før de slår seg helt til ro der, men det kommer snart. Var greit når moren var der, men ellers var det litt sutring. Det er alltid en overgang når de skal ut i den "store verden" etter å ha hatt det trygt og godt på på sin vante plass.
Her på sin vante plass igjen. Det føles trygt å komme hit. De vil skifte på å være her og på stua. Om natta og når vi er borte føler jeg det er tryggest å ha de her. Har også et web kamera som viser hvordan de har det. Det er greit å kunne ha de frem og tilbake, for da blir det lettere å skifte rent til dem. De er så store nå, så det blir fort litt tiss, og da må det bytte på tisselaken. Viktig å få tatt bilder når man akkurat har skiftet, for det tar ikke mange minuttene før det er nye tissedammer der.
Denne senga har jeg hatt siden jeg fikk min første tibbe. Alle kullene har kost seg opp i den, og det er nok bitemerker fra alle valpene som har vokst opp her.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar