At valpene forandrer seg fort er det ingen tvil om. Det er ikke lenge siden de var noen rolige hjelpeløse krek i valpekassa, mens nå er de noen raketter som løper rundt i stua. Jeg tenker hele tiden at jeg skal vente litt før de får komme ut av valpegrinda, for når de får en prøvesmak er det gjort. Da er det slutt på freden og "friheten" 😂 De har fremdeles to valpegrinder de kan velge mellom. En på stua, og en på kontoret, eller hunderommet som jeg kaller det. Nå har de fått smaken på å løpe fritt, så da er det bare en ting som gjelder. Når de sover må de være i grinda, men når de våkner er det bare et alternativ, og det er å komme ut der fra. Noen ganger er de for seg selv, mens andre ganger er mamma Piper der. Katta Rufus er veldig glad i valper, så han holder de gjerne med selskap. Selvsagt er jeg der hele tiden og har overoppsynet. Jeg er hønemor til gangs, og slipper de ikke ut av synet. Legger ut noen bilder som er tatt til forskjellige tider den siste uka. I morgen er de 6 uker, så da blir det nye "ukesbilder".
Jeg gjør mange forsøk på å ta bilder av alle tre sammen, og ingen blir helt vellykket. Kunne tenkt meg at de så fremover samtidig, men det skjer ikke. Uansett, søte er de likevel. Dette bilder er tatt rett etter at de ble 5 uker.
I grinda på stua.
Huset i bakgrunnen har tidligere tilhørt et av klatrestativene til katta Rufus. Når jeg hadde et barnebarn som var mer ivrig til å klatre i det enn katta var, så ble det litt lealøst til slutt. Det ble demontert, og jeg fant ut at de små rommene kunne brukes til valpene. Det er veldig populært.
De voksne er ivrig til å hilse på dem. Steffi som er den eldste var veldig opptatt av dem når de var små i valpekassa, mens nå er det bare å snuse på dem og så gå der i fra. Tror hun tenker at disse små kan moren selv ta seg av.
Bestefar Nilsson elsker å ligge å passe på dem utenfor grinda. Mamma Piper er ikke hele tiden like begeistret for det. Nå begynner det å roe seg litt, men tidligere så ville ikke Piper ha han i nærheten av valpene. Det er noe som er innbygget i dem, at de vil skjerme dem fra hanner. Nilsson stakkars skjønner ikke helt det, for han vil bare være mør dem.
Draleken er veldig populært.
Rosa tispe.
Godt å ha søstre å leke med.
Rufus holder seg i nærheten
Av og til er det ei rolig stund, så da er det bare å knipse i vei.
De er bra søte i den alderen. Rosa tispe her.
De elsker å leke i de sengene. Grønn tispe.
Søte grønne tispe. Høres jo ille ut med grønn tispe, men det er altså det båndet hun har på seg, som egentlig ikke vises på bildene. På stamtavle vil hun hete Chamiilon`s Dancing Doll.
Ble et fint bilde av rosa tispe også. Hun med den fine melkeskvetten på haka.
Ett til av rosa tispe. Hun vil få navnet Chamiilon`s Dancing Queen på stamtavla. De får navn etter roser som begynner på D.
Ok. Enda ett. Hun er jo bare herlig her.
Mamma sin hale fungerer godt som seng.
De er bra like i størrelse og farge.
Noen som har tatt kvelden.
Fine lille oransje tispe. Hun er selvsagt ikke oransje, like lite som de to andre er rosa eller grønn, men de får navnet etter fargen på båndet. Hun her har faktisk fått navnet Chamiilon`s Dance Of Joy.. Det vil stå på stamtavlen hennes. Båndene er greie å ha slik at man kan fort skille de fra hverandre.
Enda et bilde av oransje tispe.
Piper fant seg den minste senga vi har. Kan hende hun hadde håpet å få den for seg selv, men det er bare ønsketenkning i disse dager. Hun har tre søte små som gjerne holder henne med selskap, og forsyner seg mer enn gjerne av melkebaren. Det ser ikke riktig så behagelig ut slik hun ligger, men hva gjør man ikke for barna sine. Rufus holder seg i nærheten.
Rufus er vant til valper. Han har oppdratt mange av dem. jeg stoler selvsagt ikke helt på han likevel. Når han kommer i lekemodus, så kan han bli litt hardhent. Han ser alltid valpene an. Jo mindre de er, jo roligere er han med dem. De får seg ofte en liten kattevask under oppsyn.
Øret til Rufus var veldig spennende. Oransje tispe ville bite litt i det, så da måtte jeg ta henne bort. Rufus kan få litt fred han også.
