7 ukes bildene av valpene

 Har sagt det før, men gjentar det. Tida går altfor fort. Tenk at valpene er 7 uker allerede. Syntes jeg akkurat har ventet på at de skulle åpne øynene. Uansett, de er i sin mest sjarmerende alder nå. Full av liv og røre. De elsker å være ute, nesten for godt. Når man må ut i skikkelig snøfokk grytidlig om morgenen fordi de absolutt skal ut å gjøre fra seg, er det lett å tenke at de kunne egentlig fått lov til å gjøre det på tisselakenet jeg legger på gulvet. De har egentlig ikke hatt noe problem med å sove hele natta, hadde det ikke vært for katta Rufus. Han skal enten ut eller inn i 4-5 tida om morgenen. Skal han inn så henger han i sprossene på vinduet, og vekker selvsagt både meg og valpene. Skal han ut så skraper han på døra, og det samme skjer. Da vil valpene ut å gjøre fra seg, så da har jeg ikke annet valg enn å stå opp. De går til døra og hopper på den for å vise at de skal ut. Så er det litt lek og litt mat før de sovner igjen. De maser for å komme ut selv om de ikke skal gjøre noe. Heldigvis er det blitt litt bedre vær på dagtid, så det er greit å være ute med dem. De har fremdeles valpegrindene sine både på stua og hunderommet, men de er stort sett ute å løper fritt når de er våkne. De har fått hilst på både barn og ukjente voksne, så de blir godt sosialiserte. Ikke mye skepsis når de treffer folk. De spiser Royal Canin tørrfor, og de spiser oppbløtt tørrfor blandet med valpevom. Valpene er nå ferdigregistrert i NKK, og det er tegnet forsikring på dem. Det er tre nydelige tisper, og jeg har ennå ikke klart å bestemme meg for hvem som blir her. Jeg vet jeg må velge en av dem snart, men de gjør det vanskelig for meg. Her er 7 ukes bilder av finingene.

Chamiilon`s Dance Of Joy

Oransje tispe - fremdeles. Skal litt til før jeg kaller henne for noe annet. Hun var egentlig grei å ta bilder av denne gang. Forbausende samarbeidsvillig.

Ingen kan si annet enn at hun er ei veldig vakker frøken.

Det er veldig vanskelig å skille de fra hverandre når det gjelder gemytt. De leker på samme måte, er like sosiale, og like "rampete" som småtroll skal være.

Jeg syntes dette bildet ble så fint av henne.

Hun var den eneste av dem som stod rolig noen sekunder, så jeg fikk tatt bilde. Hun er fremdeles den største, eller man kan si den tyngste av dem. Når det gjelder størrelse så er de veldig like.

Chamiilon`s Dancing Doll

Grønn tispe...høres egentlig forferdelig ut med grønn tispe, men hun er jo egentlig nokså søt da.

Hun var ikke kjempe samarbeidsvillig når jeg skulle ta bilder. Det var mye overtalelse for å få henne til å være rolig noen sekunder.

Hun er ei temmelig vakker jente hun også.

Det er veldig vanskelig å si hvem av foreldrene hun er lik. Alle tre tispene har veldig fine mørke øyne som tibbene skal ha.

Blir nokså like bilder, for man må knipse mye når de først sitter rolig. Likevel så er det litt forskjell på dem, og alle fine på hver sin måte. Hun er den nest tyngste av dem, men samme størrelse som de andre.

Chamiilon`s Dancing Girl

Så er det rosa tispe, hun med melkeskvetten på haka. Aldeles nydelig og veldig lett på foten.

Fremdeles hun som minner mest om moren i kropp og bevegelser. 

Hun er et skikkelig sjarmtroll, og veldig sosial. Hun er mørkest av dem, men kommer til å bli helt lys. Regner med at hun vil få samme farge som moren. Piper er helt lys, men har noen mørke hår på ryggen. Barnebarnet mitt Levi brukte å si "hun som er brent på ryggen" på grunn av det litt svarte i pelsen.

Hun er bare vakker, ikke annet å si om denne frøkna.

Posere kan hun også. Hun ser rolig ut her, men var slettes ikke det når jeg tok bilder. Ikke tale om at hun ville sitte rolig. Det er altfor mye spennende å sjekke opp, så det var ikke mange sekundene på rumpa. Noen bilder ble det likevel.

Liam og William leker med valpene.

Det er så bra for valpene å få leke litt med barn. Liam (2 år) er vel den som har vært mest opptatt av dem. Han kunne hatt de rundt seg hele tiden om det var opp til han. Rosa og grønn valp kom løpende med en gang til han, mens oransje var litt mer skeptisk ført. Etter hvert var hun av de som fulgte mest etter han.

Litt syltetøy i kinnene, men slik skal det vel være med de barna. Liam koser seg godt med en av valpene. Tror det er oransje tispe. 

William (2 år) kom på besøk etter at Liam og Levi hadde reist. Han syntes det var veldig morsomt med valpene, men det var mest i begynnelsen. Etter hvert "var de bare der", men noen ganger var det veldig artig at de løp etter han.

De vil gjerne leke med William.

Liam og valpene storkoser seg sammen.

Oransje tispe som var litt skeptisk i begynnelsen, er ikke det lenger.

Bilder av valpene 6 uker - for 1 uke siden

 Jepp. Veldig treg å legge ut bilder her på bloggen igjen. Jeg tok selvsagt bilder på 6 ukes dagen, men det er 1 uke siden. I dag er de 7 uker, og jeg skal ta nye bilder. Jeg legger ut bildene fra forrige uke her nå, og så skriver jeg mer om dem når jeg legger ut 7 ukes bildene.

Chamiilon`s Dance Of Joy.

Litt om henne. Kaller henne fremdeles oransje tispe, men kan vel gå over til "Joy" nå som hun har fått kennelnavnet sitt. Hun er fremdeles størst og kraftigst av tispene, men det er ikke så store forskjellen. Nå i påska har vi hatt mye besøk av små barn, og det har vært lærerikt. Hun var den som var mest skeptisk til de minste barna først, men det gikk veldig fort over. Tok ikke lang tid før hun ville leke med dem, og løpe etter dem.

Hun er så absolutt ei aldeles vakker lita frøken.

Hun er fotogen, så det er enkelt å få henne fin på bildene.

Selvsagt ikke like lett å få de til å være rolig på bildene. Det krever en stor porsjon tålmodighet. Her får jeg oppmerksomheten hennes ved å dingle med noe fremfor henne. Skjønner jo at det var litt høyt oppe så hun må se opp.

Lurer veldig på når jeg er ferdig med å plage henne.

Ok. Siste bilde for i dag.... egentlig ikke, for har sikkert tatt minst 50 bilder av dem hver, og de fleste er ikke brukbar.

Chamiilon`s Dancing Doll

Grønn tispe - Hun er som ei lita dukke så navnet passer. Hun er vel den som har vært først ute når det gjelder nye utfordringer, og veldig sosial. Det var ingen problem å oppsøke både små og store som var på besøk. Som alt annet så var det rett på. Hun kunne være litt vel oppmerksomhets krevende enkelte ganger. Når de andre var sovnet, så ville hun gjerne opp å få litt ekstra kos. Det er jo trivelig, men de trenger også den søvnen de får. Det gikk over, og nå er hun som de andre, våken og leker når hun skal.

Hun er også aldeles vakker. Det er vel det som er problemet med disse jentene. Alle er vakre, alle er trygge, og alle er sosiale. Selvsagt ikke et problem på den måten, men veldig vanskelig for meg å finne ut hvem jeg vil beholde her hjemme.

Det er vel ett eller annet jeg holder oppe her også for å få oppmerksomheten hennes. De sitter bare rolig noen sekunder, så er det full guffe igjen. 

Hun poserer fint noen ganger.

Bildet lyger. Hun ser rolig og avslappet ut her, men rett etter at bilder er tatt er det opp å utforske igjen.

Hun kan sjarmere.

Chamiilon`s Dancing Girl

Som dere kan se, så er det rosa tispe. Hun er den minste nå, men ikke store forskjellen på de. Slik jeg ser det nå, så tror jeg hun er den som er mest lik moren. I hvert fall i størrelse og kropp. Hun er ei nydelig, utrolig sjarmerende lita frøken. Hun er tøff og uredd, så tar utfordringer på strak arm.

Kledelig beskjeden her på bildet.

Spesielt her er hun veldig lik moren i hode og uttrykk. Jeg elsker hodet til Piper, så for min del kan alle bli lik moren der. Pappa Oblix er selvsagt også en utrolig vakker hanne, så han får bidra med det beste han også.

Det er ikke så lett å se forskjell på personligheten deres ennå, for det er mest full fart når de er på stua. Alle leker fint sammen, og alle er veldig sosial. De er nydelige, og jeg er like forelsket i dem alle. Man skulle vel gjerne skrevet litt mer om hver enkelt, men det er ikke så lett å skille dem fra hverandre.

Hvis jeg ligger litt rolig, får jeg slippe fri etterpå da? Syntes det virker som om hun prøver å formidle akkurat det.

Må bli enda ett til bilde av skjønnheten.

Litt bilder fra siste uke.

 At valpene forandrer seg fort er det ingen tvil om. Det er ikke lenge siden de var noen rolige hjelpeløse krek i valpekassa, mens nå er de noen raketter som løper rundt i stua. Jeg tenker hele tiden at jeg skal vente litt før de får komme ut av valpegrinda, for når de får en prøvesmak er det gjort. Da er det slutt på freden og "friheten" 😂 De har fremdeles to valpegrinder de kan velge mellom. En på stua, og en på kontoret, eller hunderommet som jeg kaller det. Nå har de fått smaken på å løpe fritt, så da er det bare en ting som gjelder. Når de sover må de være i grinda, men når de våkner er det bare et alternativ, og det er å komme ut der fra. Noen ganger er de for seg selv, mens andre ganger er mamma Piper der. Katta Rufus er veldig glad i valper, så han holder de gjerne med selskap. Selvsagt er jeg der hele tiden og har overoppsynet. Jeg er hønemor til gangs, og slipper de ikke ut av synet. Legger ut noen bilder som er tatt til forskjellige tider den siste uka. I morgen er de 6 uker, så da blir det nye "ukesbilder".

Jeg gjør mange forsøk på å ta bilder av alle tre sammen, og ingen blir helt vellykket. Kunne tenkt meg at de så fremover samtidig, men det skjer ikke. Uansett, søte er de likevel. Dette bilder er tatt rett etter at de ble 5 uker.

I grinda på stua.

Huset i bakgrunnen har tidligere tilhørt et av klatrestativene til katta Rufus. Når jeg hadde et barnebarn som var mer ivrig til å klatre i det enn katta var, så ble det litt lealøst til slutt. Det ble demontert, og jeg fant ut at de små rommene kunne brukes til valpene. Det er veldig populært.

De voksne er ivrig til å hilse på dem. Steffi som er den eldste var veldig opptatt av dem når de var små i valpekassa, mens nå er det bare å snuse på dem og så gå der i fra. Tror hun tenker at disse små kan moren selv ta seg av.

Bestefar Nilsson elsker å ligge å passe på dem utenfor grinda. Mamma Piper er ikke hele tiden like begeistret for det. Nå begynner det å roe seg litt, men tidligere så ville ikke Piper ha han i nærheten av valpene. Det er noe som er innbygget i dem, at de vil skjerme dem fra hanner. Nilsson stakkars skjønner ikke helt det, for han vil bare være mør dem.

Draleken er veldig populært.

Rosa tispe.

Godt å ha søstre å leke med.

Rufus holder seg i nærheten

Av og til er det ei rolig stund, så da er det bare å knipse i vei.

De er bra søte i den alderen. Rosa tispe her.

De elsker å leke i de sengene. Grønn tispe.

Søte grønne tispe. Høres jo ille ut med grønn tispe, men det er altså det båndet hun har på seg, som egentlig ikke vises på bildene. På stamtavle vil hun hete Chamiilon`s Dancing Doll.

Ble et fint bilde av rosa tispe også. Hun med den fine melkeskvetten på haka.

Ett til av rosa tispe. Hun vil få navnet Chamiilon`s Dancing Girl på stamtavla. De får navn etter roser som begynner på D.

Ok. Enda ett. Hun er jo bare herlig her.

Mamma sin hale fungerer godt som seng.

De er bra like i størrelse og farge.

Noen som har tatt kvelden.

Fine lille oransje tispe. Hun er selvsagt ikke oransje, like lite som de to andre er rosa eller grønn, men de får navnet etter fargen på båndet. Hun her har faktisk fått navnet Chamiilon`s Dance Of Joy.. Det vil stå på stamtavlen hennes. Båndene er greie å ha slik at man kan fort skille de fra hverandre.

Enda et bilde av oransje tispe.

Piper fant seg den minste senga vi har. Kan hende hun hadde håpet å få den for seg selv, men det er bare ønsketenkning i disse dager. Hun har tre søte små som gjerne holder henne med selskap, og forsyner seg mer enn gjerne av melkebaren. Det ser ikke riktig så behagelig ut slik hun ligger, men hva gjør man ikke for barna sine. Rufus holder seg i nærheten.

Rufus er vant til valper. Han har oppdratt mange av dem. jeg stoler selvsagt ikke helt på han likevel. Når han kommer i lekemodus, så kan han bli litt hardhent. Han ser alltid valpene an. Jo mindre de er, jo roligere er han med dem. De får seg ofte en liten kattevask under oppsyn.

Øret til Rufus var veldig spennende. Oransje tispe ville bite litt i det, så da måtte jeg ta henne bort. Rufus kan få litt fred han også.