Det var på onsdag 😁 Bildene er også tatt onsdag, men har ikke fått tid til å legge de inn før i dag. Timene går fort med valper i huset. De begynner dagen nokså tidlig, og da er det rett ut. Både små og store valper. Etter det er det mat og lek på stua. Så skal Nina av gårde på skolen, og må kjøres til skolebussen. Mens de er på stua, så benytter jeg sjansen til å gjøre rent i valpegården. De er ekstremt flink å gjøre fra seg ute, men det er ikke til å unngå at det kommer en tisseflekk av og til. Det er ikke det som er problemet i valpegården, men det er alt rotet. De herjer og leker, og river i tisselakenet, så det ser helt bomba der inne 😂. Det skal være mye arbeid med valper, ellers gjør man ikke ting riktig. De skal få utfolde seg, og de skal få leke både ute og inne. Det er så godt å sitte på en stol eller på trappa ute i hundegården å følge med dem. Se hvor livsglade, nysgjerrige og aktive de er. De løper, leker og dulter inn til hverandre. Jeg kan ikke unngå å komme inn på tanken om at det ikke er alle valpene som får vokse opp på samme måte, og det gjør vondt langt inn i sjelen. Man kan ikke unngå å bli så glade i dem at det er utenkelig å ikke gjøre det beste for dem. Gjengen elsker mat rett og slett. De spiser godt vanlig tørrfor, men det er nok oppbløtt med vom som gjør susen. Der står de små og store valper og går fra ene fatet til det andre. Kan jo være noe som er bedre i den de andre spiser av. Det har nok litt med flokk å gjøre. De konkurrerer litt om maten. Ikke på en negativ måte altså. Her i huset kan alle både valper og voksne spise sammen, og det ligger okseøre strødd over alt uten at noen krangler om det. Når de kommer til nytt hjem kan det hende at det holder med tørrfor. Ser mange ganger at det er slik, Okseøre har de også inne i valpegårdene sine, for det er godt for tennene å få gnage litt på dem. Jeg har forskjellige typer, og ser at noen er mer populær enn andre. I går fikk de runde nr 4 med ormkur, og det er ikke like populært. De viser godt at det ikke faller i smak akkurat, men det må gjøres. Mandag var de hos veterinær for helsesjekk, vaksine og chip. Jeg var mektig imponert over dem da. Ikke en lys verken når de fikk sprøyte eller chip. Grunnen kan nok være at det lå noen godbiter foran dem på bordet, som de fikk kose seg med. Det hjelper på at man er glad i mat. Ikke noe sutring, og alle stod med halen oppe når de ble sjekket. Bilturen var vel ikke akkurat like morsom. Litt sutring var det. I går fikk de være med på en lengre biltur, og det var det samme der. Litt sutring fra en av dem, men vet ikke hvem det var 😂 De var to i hvert bur for jeg tenkte det var greit med god plass. Hjemover tok jeg alle i samme bur, og selv om det ble trangere om plassen, så var de roligere da. Jeg satte buret på fremsetet ved siden av meg, så de kunne se meg på turen. De har i hvert fall fått kjørt litt bil før de flytter, og det er en fordel.
Så var det bilder igjen. Denne gangen var de faktisk nokså greie å ha med å gjøre. En tanke lettere å få fotografert dem enn tidligere, selv om de nok aller helst vil være på gulvet å herje med de andre. Resultatet kommer her.
Chamiilon`s Zachary
Så vidunderlig vakker, denne gutten. Ja man ser at det er en gutt, og de andre tisper.
Zachary skal flytte til Elverum litt ut i september. tenker det blir godt å bli konge i eget hus, selv om han storkoser seg sammen med gjengen her.
Han er en vakker gutt, ingen tvil om det. Han er også en kosete og veldig sosial liten fyr. Han er vel den som er mest opptatt av katta Rufus, De har blitt gode venner.
Zachary er fremdeles nokså mørk i pelsen. Han er registrert som sobel med mørk maske. Han vil nok lysne temmelig mye, men kanskje beholde noen mørke dekkhår. Uansett så blir han en flott gutt. Robust og kompakt.
Man får jo litt lyst å susse på han der han ligger å bare er bedårende. Jeg elsker det uttrykket hans. Kan minne litt om Piper her, men så har de også samme pappa.
Hva kan man si om personligheten tro? Han er i hvert fall ikke en dominant type. Han er happy og logrer mye med halen. Den ligger godt på ryggen hele tiden. Han har ingenting mot å sitte på fanget ei lita stund å få kos. Veterinær, kloklipp, bading går veldig greit. Føneren var ikke like populær, men det venner de seg til. Han spiser godt og er i godt hold. Jeg prøver å tenke på om det er noe annet å si, men kan ikke si annet enn at han er en helt normal gutt, som de fleste som har vokst opp her.
Chamiilon`s Zemfira
Hun med det uskyldige bedårende blikket. Zemfira skal flytte til Biri på lørdag, men har allerede truffet noen i den nye familien sin. Hun er sterkt ønsket, det vet jeg 💞
Hun ser nokså uskyldig, men synet kan bedra. Hun er akkurat like "rampete" som de andre valpene, og som normale valper skal være. Liker å bite i tærne når hun ligger på gulvet under stolen, og løper omkring med samme intensivitet som de andre.
Hun dilter mye etter de voksne hundene når de er ute, og er derfor en del på andre siden av hundegården enn det jeg er. De har stor plass der, og ikke alt jeg har oversikt over. Men når de voksne kommer tilbake, er hun i hælene på dem.
En advarsel til nye eiere. Hun og Zerlene kanskje spesielt, elsker å grave. De har laget sin egen grop ved hundehuset. De sjekker også opp alle gropene de voksne har laget, og det er ikke lite.
Man kan ikke si annet om henne enn at hun er rett og slett bedårende. Hun har et blikk man bare må forelske seg i.
Hva kan man si om henne da. Jeg føler bare at jeg gjentar med selv, for det er ikke noe negativt å si om noen av valpene. De småsloss ja, slik de skal, men ingen som utmerker seg som mer aggressiv enn andre. Noen ganer er det den ene som ligger øverst, andre ganger den andre. Det er ikke noe dominerende i oppførselen henne, men hun er uredd og helt med. Det jeg kan si pr i dag, er at hun er ei nydelig herlig lita tispe, og jeg håper hun vil bringe mye glede til sin nye familie mange år fremover. Siden hun reiser først, må jeg bare si lykke til videre i livet, lille venn 💗
Chamiilon`s Zorina
Den mørke skjønnheten, for hun er virkelig vokst seg til en skjønnhet. Zorina flytter den 8 september til sitt nye hjem. Det er på Frei, så blir ikke så langt unna Oppdal.
Hun kommer nok ikke til å være så mørk hele tiden. Hun blir lysere i pelsen, men beholder den sorte fine maska. Det rare med valper, er at jeg som oftest ikke syntes de ligner på verken mor eller far 😂 I hvert fall ikke når de er så små. Det kan komme litt mer likhet etter som de vokser til.
Det er så utrolig søtt når de legger hodet på skrå når man prater til dem.
Og så dette bildet da. Hun er rett og slett ei vakker frøken med nydelig uttrykk. Zorina er fremdeles den største tispa, og hun er i godt hold slik de skal være. Hun er veldig kosete og legger hodet inntil deg når du holder henne opp, akkurat som faren gjør.
Så er det den lille vippen på hodet igjen. Det ble egentlig mange bilder som var like fine akkurat da. Det er noen ganger man får slike lykketreff, og de sitter rolig lenge nok.
Hun kan det med å sjarmere og sno folk rundt lillefingeren. Jeg kan vel røpe at hun er yndlingen til både Bjørn (mannen min), og Nina. Forverten til mamma Hera ville nok også helst hatt henne med hjem. Jeg for min del klarer ikke å ha noen favoritt, for jeg syntes alle har noe med seg. Det er så mange små ting som viser litt forskjell på dem, men som er vanskelig å forklare. De er noen fantastiske skapninger
Hva kan jeg si om henne. Det er faktisk litt vanskelig, for det er ikke så mye som skiller dem. Ingen utmerker seg på en helt spesiell måte, verken i den ene eller den andre retningen. Det var litt morsomt når jeg skulle ta de inn i sted, for da hadde Zorina langt seg godt til rette i en av de hulene de voksne hadde gravd i skråningen. Hun fant vel ut at det var akkurat passe størrelse. Zerlene lå i gropa ved siden av. Hun er uredd og nysgjerrig, og følger de store hundene. Piper er selvsagt favoritt lekekameraten utenom søskene. Akkurat nå sitter hun og Zachary og ser bebreidende på meg fordi jeg har satt de inn i sin egen valpegård. Av en eller annen grunn syntes Zorina at det er mye mer morsomt å herje i gården til de minste valpene. De har akkurat vært ute, og de har spist og lekt på stua, så det er egentlig klart for sovestund nå.
Chamiilon`s Zerlene "Tara"
Jeg rett og slett bare elsker det farskete uttrykket hennes. Hun ser litt trassig ut, akkurat som "det er ikke jeg som har gjort det, hvorfor får jeg skylda" 😂 Hun skal flytte til Mosjøen neste hel, og har fått kallenavnet Tara, noe som passer henne helt perfekt.
Jeg syntes hun er så skjønn, og smålik ei eldre halvsøster som bor på Island. Halvsøster Esme har mange vakre avkom på Island, så det finnes mye slekt der.
Hun ser ut som en liten ramp, men er ikke verre enn søsknene. Hun imponerer meg stadig vekk over hvor stødig hun er. Hun ta livet helt med ro, når de andre kanskje skvetter litt til. Slik som år noe ramlet ned i valpegården. Det er helt naturlig at de skulle bli litt redde, og de løp å gjemte seg bak hundesenga. Jeg så bare hodene som kikket nysgjerrig opp der. Alle utenom Zerlene, eller Tara. Hun bare lå opp i hundesenga og tenkte, jaja, det var litt av et bråk, men so what 😅
Zerlene er vel den som har hatt minst tålmodighet når jeg skulle ta bilder, men denne gangen var hun merkelig medgjørlig. Det kan jo være at jeg for en gangs skyld tok henne først. Hun er den sist fødte, og derfor som oftest den siste jeg har tatt bilde av.
Hun har vakkert uttrykk, kan ikke nekte for det. Hvem er hun lik. Kanskje litt av den Islandske familien. Blir i hvert fall morsomt å følge disse opp etter hvert som de utvikler seg.
Tara er en storgraver. Hun og Zemfira er vel de mest ivrige der. Kan forresten hende de er fornøyd med gropa si nå, for det har vært litt roligere på fronten de siste par dagene. Nå er den akkurat stor nok til å ligge i. Zerlene elsker også å være sammen med de voksne. Tidligere så har hun holdt seg på "rette" side av huset og hundegården, men nå er hun også begynt å løpe på andre siden. Kan hende det er fordi hun er ferdig med gravingen 😁 Det er en del bakker og steiner i hundegården, og der går selvsagt de voksne kanskje for å komme litt bort i fra de innpåslitne små. det går ikke lenger, for disse følger etter. Det er ei steinhylle jeg ikke tenkte valpene ville klare å komme opp på, men gjett hvem som satt der sammen med Piper. Joda, det var Zerlene. Neste gang hun gikk opp dit, tok Zemfira følge med henne. Jeg var litt spent på om de fant en trygg vei ned, men det var ikke noe problem. Nå skal det sier at det var uansett ikke noe høyt ned, så ingen fare.
Et nydelig bilde til av Zerlene. Jeg vet ikke om det er så mye mer å si om henne. Det er i det hele tatt et fantastisk kull. De har to flotte foreldre som er begge trygge friske hunder, med fantastisk gemytt. Jeg vil tro at de genene spiller litt inn her også. Det har ikke vært noe tull med dem i det hele tatt, og de har fulgt utviklinga akkurat som de skulle. I begynnelsen er det veldig rolig i valpekassa. Så begynner de å røre mer på seg, vandre rundt og får større plass. De er fremdeles fornøyd med å være i en god og stor valpegård, helt til de ikke er det lenger. da begynner virkelig arbeidet. Nå går dagene på deres premisser. Våkner tidlig, veldig tidlig. Da er det rett ut, så de får gjort fra seg. Er det ekstremt tidlig så lurer jeg de opp i valpegården igjen og satser på litt lenger søvn på meg. Har klokken passert 06:00, så er det inn på stua så de får fortsette morgenen der. Nå er jo de to minste også med, så det er 6 valper som skal ut og inn. Det blir mat å få som går ned på høykant, så er det lek helt til jeg skal kjøre Nina til skolebussen. Da blir det en liten pause på dem og jeg innbiller meg at de skal sove ei stund. Det blir ikke lenge, for når jeg da slipper de voksne ut, så skal de små selvsagt være med. Slik går dagene. Når de har sin blund må jeg benytte sjansen til å gå tur med de voksne. Så som dere skjønner, det er de som er småsjefene i huset nå, og jeg deres lydige slave. Jeg kan trøste nye eiere med at det vil bli helt annerledes når de kommer for seg selv. Da vil de ha andre rutiner og rette seg etter det som skjer i nytt hjem. De bruker også å sove litt lenger når de er for seg selv.
Jeg vet ikke om det kommer til å bli så mye mer fra dette kullet i bloggen. Nå begynner de å reise, og da vil det være noen som mangler på bildene. Jeg får se hva det blir til, og hvor mye tiden strekker til.
