A (Æ) - Kullet 6 uker

 Det var i går :) To aldeles herlige valper som er så flink og selvstendig. Ikke rart når de prøver å gjøre akkurat det samme som de større valpene som er 9 uker i dag. Nå begynner man å se litt fota på de to små pelsdottene, og dem bruker de flittig. Fra bare å sitte rolig rett utenfor trappa i hundegården, løper de nå over hele. Også på andre siden av huset. De største gjør det, så da skal selvsagt de minste også. Akkurat nå er alle både små å store i valpegården til de minste, og koser seg med okseøre. Mye gnaging og smatting å høre. De to har blitt noen små vampyrer, og det merkes på Steffi. Hun vil holde seg i nærheten av valpene, men er ikke riktig like spandabel med melkebare lenger. Hun går selvsagt inn til dem, men etter å nesten ha fått bitt av pattene, er hun snart ute igjen. De er veldig flink å spise vanlig valpemat, og de drikker masse vann, så de får i seg det de skal. Noen dråper melk for dagen fra mamma til kos, så er de fornøyde. De er i godt hold med god vekt begge to. I går var vi så heldig å få besøk av den nye eieren til Nala - Chamiilon`s All You Need. Det er så godt å få bekreftet at det er helt rett hjem som er valgt til lille frøkna. Jeg vi si det var gjensidig kjærlighet fra første øyeblikk 💗 Hun reiser nok omtrent når hun er leveringsklar 8 uker. Da er det bare lille gutten igjen. Jeg har ennå ikke forsøkt å finne noe hjem til han, for jeg vil avvente litt. Kanskje blir han her og jeg finner et forhjem til han, eller hvis det dukker opp rette eierne som kan det hende han blir solgt. Jeg har litt lyst å se han i utstillingsringen, så vi får se. Jeg har et hav av tid til å tenke meg om. Valpene ble forhåndsregistrert når de var 5 uker, og  fikk tegnet fullforsikring på dem i går når de var 6 uker. Den forsikringen har nye eiere mulighet til å overta når de får dem hjem. 

6 uker betyr 6 ukers bilder, og her er de :)

Chamiilon`s All In One

Lille nydelige gutten. Jeg har begynt å kalle han for Alec, rett og slett fordi jeg syntes det er et pent navn. Jeg liker også navn som ikke så mange andre bruker. Får han et nytt hjem så blir det selvsagt de som får bestemme kallenavnet.

En skikkelig liten klump. De har så mye pels at de har sett helt firkantet ut. Like bred både i høyde, lengde og bredde 😂, men nå begynner det endelig å bli litt form på dem.

Litt høyde på fotan, og også litt lengde i kroppen. Han har ei utrolig flott holdning, så skal bli artig å se hvordan videre utvikling blir.

Å ligge å posere er ikke det artigste som finnes, men greit, bli nå bare ferdig.

Han er akkurat slik jeg liker dem i front. 

Alec har så utrolig artige farger i ansiktet. Han begynner å lysne i pelsen, så jeg tror han vil bli lys til slutt. Da er det artig med den sorte maska som går helt opp i panna, og så det hvite rundt snutepartiet.

Jeg syntes rett og slett han er vakker, og veldig lett å forelske seg i.

Han er veldig glad i kos, og veldig sosial. Når jeg sitter ute i hundegården, har en stol der, så kommer han bort å vil gjerne på fanget. 

Chamiilon`s All You Need "Nala"

Hun er rett og slett søtere enn sukker. Hun har et helt spesielt uttrykk som gjør at jeg må smile hver gang jeg ser henne. Rett og slett et lite lykketroll.

Nala er ei veldig kompakt og fin tispe. Hun har endelig akkurat som broren, begynt å få litt fasong. Hun er ikke helt firkantet, men fått litt lengde på bena.

Ingen av disse to kommer til å bli veldig lang i kroppen. De vil få fin lengde og med god reisning. Kanskje lillejenta blir å se på valpeshow etter hvert 😍

Ikke alltid helt samarbeidsvillig når jeg skal ta bilde. Jeg vil gjerne at hun skal se litt opp, men hun er som tibber flest...jeg gjør som jeg vil.

Ok et lite glimt kan du få. Hun kommer til å bli helt lys i pelsen, men beholde ei fin svart maske. Skal bli veldig artig å følge med utviklinga hennes fremover.

Nala liker kos. Når Charlotte, hennes nye eier løftet henne opp, så la hun seg helt inntil henne og det virket som om hun kunne ligge der til evig tid.

Litt rampete uttrykk kan hun også ha. Hun er litt lik mamma Steffi egentlig. Blir hun som moren i væremåte også, så blir det bra. Steffi er vel noe av det mest sosiale og kosete som finnes.

Nala Har også litt av de Bergrabben/Sagaland fargene. Veldig lys på brystet dom går helt opp til haka, og den mørke fine maska. Som nevnt før. Søtere enn sukker.

Her var det plutselig mange å holde styr på. Begge småvalpene, og mamma Steffi. Dette er Charlotte, den nye eieren til Nala. Hun har fra før en Yorkie på 12 1/2 år, og i tillegg hest. Kan godt si hun er dyrevant, og har et eget lag med dyrene. Det er noe man merker på hundene.

Charlotte ble veldig forelsket i Nala, og hadde nesten ikke hjerte til å reise fra henne. Om 2 uker kan hun komme tilbake å få henne med seg hjem. Og jeg, ja jeg er utrolig glad. Jeg vet at Nala ikke kunne fått et bedre hjem enn hos Charlotte. Det kan ikke beskrives så god følelsen er når man ser at valper kommer til akkurat de eierne de er laget for. Navnet Nala passer også perfekt til den lille dukka 💕

Z-Kullet 8 uker

 Det var på onsdag 😁 Bildene er også tatt onsdag, men har ikke fått tid til å legge de inn før i dag. Timene går fort med valper i huset. De begynner dagen nokså tidlig, og da er det rett ut. Både små og store valper. Etter det er det mat og lek på stua. Så skal Nina av gårde på skolen, og må kjøres til skolebussen. Mens de er på stua, så benytter jeg sjansen til å gjøre rent i valpegården. De er ekstremt flink å gjøre fra seg ute, men det er ikke til å unngå at det kommer en tisseflekk av og til. Det er ikke det som er problemet i valpegården, men det er alt rotet. De herjer og leker, og river i tisselakenet, så det ser helt bomba der inne 😂. Det skal være mye arbeid med valper, ellers gjør man ikke ting riktig. De skal få utfolde seg, og de skal få leke både ute og inne. Det er så godt å sitte på en stol eller på trappa ute i hundegården å følge med dem. Se hvor livsglade, nysgjerrige og aktive de er. De løper, leker og dulter inn til hverandre. Jeg kan ikke unngå å komme inn på tanken om at det ikke er alle valpene som får vokse opp på samme måte, og det gjør vondt langt inn i sjelen. Man kan ikke unngå å bli så glade i dem at det er utenkelig å ikke gjøre det beste for dem. Gjengen elsker mat rett og slett. De spiser godt vanlig tørrfor, men det er nok oppbløtt med vom som gjør susen. Der står de små og store valper og går fra ene fatet til det andre. Kan jo være noe som er bedre i den de andre spiser av. Det har nok litt med flokk å gjøre. De konkurrerer litt om maten. Ikke på en negativ måte altså. Her i huset kan alle både valper og voksne spise sammen, og det ligger okseøre strødd over alt uten at noen krangler om det. Når de kommer til nytt hjem kan det hende at det holder med tørrfor. Ser mange ganger at det er slik, Okseøre har de også inne i valpegårdene sine, for det er godt for tennene å få gnage litt på dem. Jeg har forskjellige typer, og ser at noen er mer populær enn andre. I går fikk de runde nr 4 med ormkur, og det er ikke like populært. De viser godt at det ikke faller i smak akkurat, men det må gjøres. Mandag var de hos veterinær for helsesjekk, vaksine og chip. Jeg var mektig imponert over dem da. Ikke en lys verken når de fikk sprøyte eller chip. Grunnen kan nok være at det lå noen godbiter foran dem på bordet, som de fikk kose seg med. Det hjelper på at man er glad i mat. Ikke noe sutring, og alle stod med halen oppe når de ble sjekket. Bilturen var vel ikke akkurat like morsom. Litt sutring var det. I går fikk de være med på en lengre biltur, og det var det samme der. Litt sutring fra en av dem, men vet ikke hvem det var 😂 De var to i hvert bur for jeg tenkte det var greit med god plass. Hjemover tok jeg alle i samme bur, og selv om det ble trangere om plassen, så var de roligere da. Jeg satte buret på fremsetet ved siden av meg, så de kunne se meg på turen. De har i hvert fall fått kjørt litt bil før de flytter, og det er en fordel. 

Så var det bilder igjen. Denne gangen var de faktisk nokså greie å ha med å gjøre. En tanke lettere å få fotografert dem enn tidligere, selv om de nok aller helst vil være på gulvet å herje med de andre. Resultatet kommer her.

Chamiilon`s Zachary

Så vidunderlig vakker, denne gutten. Ja man ser at det er en gutt, og de andre tisper. 

Zachary skal flytte til Elverum litt ut i september. tenker det blir godt å bli konge i eget hus, selv om han storkoser seg sammen med gjengen her.

Han er en vakker gutt, ingen tvil om det. Han er også en kosete og veldig sosial liten fyr. Han er vel den som er mest opptatt av katta Rufus, De har blitt gode venner.

Zachary er fremdeles nokså mørk i pelsen. Han er registrert som sobel med mørk maske. Han vil nok lysne temmelig mye, men kanskje beholde noen mørke dekkhår. Uansett så blir han en flott gutt. Robust og kompakt.

Man får jo litt lyst å susse på han der han ligger å bare er bedårende. Jeg elsker det uttrykket hans. Kan minne litt om Piper her, men så har de også samme pappa. 

Hva kan man si om personligheten tro? Han er i hvert fall ikke en dominant type. Han er happy og logrer mye med halen. Den ligger godt på ryggen hele tiden. Han har ingenting  mot å sitte på fanget ei lita stund å få kos. Veterinær, kloklipp, bading går veldig greit. Føneren var ikke like populær, men det venner de seg til. Han spiser godt og er i godt hold. Jeg prøver å tenke på om det er noe annet å si, men kan ikke si annet enn at han er en helt normal gutt, som de fleste som har vokst opp her. 

Chamiilon`s Zemfira

Hun med det uskyldige bedårende blikket. Zemfira skal flytte til Biri på lørdag, men har allerede truffet noen i den nye familien sin. Hun er sterkt ønsket, det vet jeg 💞 

Hun ser nokså uskyldig, men synet kan bedra. Hun er akkurat like "rampete" som de andre valpene, og som normale valper skal være. Liker å bite i tærne når hun ligger på gulvet under stolen, og løper omkring med samme intensivitet som de andre.

Hun dilter mye etter de voksne hundene når de er ute, og er derfor en del på andre siden av hundegården enn det jeg er. De har stor plass der, og ikke alt jeg har oversikt over. Men når de voksne kommer tilbake, er hun i hælene på dem.

En advarsel til nye eiere. Hun og Zerlene kanskje spesielt, elsker å grave. De har laget sin egen grop ved hundehuset. De sjekker også opp alle gropene de voksne har laget, og det er ikke lite.

Man kan ikke si annet om henne enn at hun er rett og slett bedårende. Hun har et blikk man bare må forelske seg i.

Hva kan man si om henne da. Jeg føler bare at jeg gjentar med selv, for det er ikke noe negativt å si om noen av valpene. De småsloss ja, slik de skal, men ingen som utmerker seg som mer aggressiv enn andre. Noen ganer er det den ene som ligger øverst, andre ganger den andre. Det er ikke noe dominerende i oppførselen henne, men hun er uredd og helt med. Det jeg kan si pr i dag, er at hun er ei nydelig herlig lita tispe, og jeg håper hun vil bringe mye glede til sin nye familie mange år fremover. Siden hun reiser først, må jeg bare si lykke til videre i livet, lille venn 💗

Chamiilon`s Zorina

Den mørke skjønnheten, for hun er virkelig vokst seg til en skjønnhet. Zorina flytter den 8 september til sitt nye hjem. Det er på Frei, så blir ikke så langt unna Oppdal.

Hun kommer nok ikke til å være så mørk hele tiden. Hun blir lysere i pelsen, men beholder den sorte fine maska. Det rare med valper, er at jeg som oftest ikke syntes de ligner på verken mor eller far 😂 I hvert fall ikke når de er så små. Det kan komme litt mer likhet etter som de vokser til.

Det er så utrolig søtt når de legger hodet på skrå når man prater til dem.

Og så dette bildet da. Hun er rett og slett ei vakker frøken med nydelig uttrykk. Zorina er fremdeles den største tispa, og hun er i godt hold slik de skal være. Hun er veldig kosete og legger hodet inntil deg når du holder henne opp, akkurat som faren gjør.

Så er det den lille vippen på hodet igjen. Det ble egentlig mange bilder som var like fine akkurat da. Det er noen ganger man får slike lykketreff, og de sitter rolig lenge nok.

Hun kan det med å sjarmere og sno folk rundt lillefingeren. Jeg kan vel røpe at hun er yndlingen til både Bjørn (mannen min), og Nina. Forverten til mamma Hera ville nok også helst hatt henne med hjem. Jeg for min del klarer ikke å ha noen favoritt, for jeg syntes alle har noe med seg. Det er så mange små ting som viser litt forskjell på dem, men som er vanskelig å forklare. De er noen fantastiske skapninger

Hva kan jeg si om henne. Det er faktisk litt vanskelig, for det er ikke så mye som skiller dem. Ingen utmerker seg på en helt spesiell måte, verken i den ene eller den andre retningen. Det var litt morsomt når jeg skulle ta de inn i sted, for da hadde Zorina langt seg godt til rette i en av de hulene de voksne hadde gravd i skråningen. Hun fant vel ut at det var akkurat passe størrelse. Zerlene lå i gropa ved siden av. Hun er uredd og nysgjerrig, og følger de store hundene. Piper er selvsagt favoritt lekekameraten utenom søskene. Akkurat nå sitter hun og Zachary og ser bebreidende på meg fordi jeg har satt de inn i sin egen valpegård. Av en eller annen grunn syntes Zorina at det er mye mer morsomt å herje i gården til de minste valpene. De har akkurat vært ute, og de har spist og lekt på stua, så det er egentlig klart for sovestund nå.

Chamiilon`s Zerlene "Tara"

Jeg rett og slett bare elsker det farskete uttrykket hennes. Hun ser litt trassig ut, akkurat som "det er ikke jeg som har gjort det, hvorfor får jeg skylda" 😂 Hun skal flytte til Mosjøen neste hel, og har fått kallenavnet Tara, noe som passer henne helt perfekt.

Jeg syntes hun er så skjønn, og smålik ei eldre halvsøster som bor på Island. Halvsøster Esme har mange vakre avkom på Island, så det finnes mye slekt der.

Hun ser ut som en liten ramp, men er ikke verre enn søsknene. Hun imponerer meg stadig vekk over hvor stødig hun er. Hun ta livet helt med ro, når de andre kanskje skvetter litt til. Slik som år noe ramlet ned i valpegården. Det er helt naturlig at de skulle bli litt redde, og de løp å gjemte seg bak hundesenga. Jeg så bare hodene som kikket nysgjerrig opp der. Alle utenom Zerlene, eller Tara. Hun bare lå opp i hundesenga og tenkte, jaja, det var litt av et bråk, men so what 😅

Zerlene er vel den som har hatt minst tålmodighet når jeg skulle ta bilder, men denne gangen var hun merkelig medgjørlig. Det kan jo være at jeg for en gangs skyld tok henne først. Hun er den sist fødte, og derfor som oftest den siste jeg har tatt bilde av. 

Hun har vakkert uttrykk, kan ikke nekte for det. Hvem er hun lik. Kanskje litt av den Islandske familien. Blir i hvert fall morsomt å følge disse opp etter hvert som de utvikler seg.

Tara er en storgraver. Hun og Zemfira er vel de mest ivrige der. Kan forresten hende de er fornøyd med gropa si nå, for det har vært litt roligere på fronten de siste par dagene. Nå er den akkurat stor nok til å ligge i. Zerlene elsker også å være sammen med de voksne. Tidligere så har hun holdt seg på "rette" side av huset og hundegården, men nå er hun også begynt å løpe på andre siden. Kan hende det er fordi hun er ferdig med gravingen 😁 Det er en del bakker og steiner i hundegården, og der går selvsagt de voksne kanskje for å komme litt bort i fra de innpåslitne små. det går ikke lenger, for disse følger etter. Det er ei steinhylle jeg ikke tenkte valpene ville klare å komme opp på, men gjett hvem som satt der sammen med Piper. Joda, det var Zerlene. Neste gang hun gikk opp dit, tok Zemfira følge med henne. Jeg var litt spent på om de fant en trygg vei ned, men det var ikke noe problem. Nå skal det sier at det var uansett ikke noe høyt ned, så ingen fare.

Et nydelig bilde til av Zerlene. Jeg vet ikke om det er så mye mer å si om henne. Det er i det hele tatt et fantastisk kull. De har to flotte foreldre som er begge trygge friske hunder, med fantastisk gemytt. Jeg vil tro at de genene spiller litt inn her også. Det har ikke vært noe tull med dem i det hele tatt, og de har fulgt utviklinga akkurat som de skulle. I begynnelsen er det veldig rolig i valpekassa. Så begynner de å røre mer på seg, vandre rundt og får større plass. De er fremdeles fornøyd med å være i en god og stor valpegård, helt til de ikke er det lenger. da begynner virkelig arbeidet. Nå går dagene på deres premisser. Våkner tidlig, veldig tidlig. Da er det rett ut, så de får gjort fra seg. Er det ekstremt tidlig så lurer jeg de opp i valpegården igjen og satser på litt lenger søvn på meg. Har klokken passert 06:00, så er det inn på stua så de får fortsette morgenen der. Nå er jo de to minste også med, så det er 6 valper som skal ut og inn. Det blir mat å få som går ned på høykant, så er det lek helt til jeg skal kjøre Nina til skolebussen. Da blir det en liten pause på dem og jeg innbiller meg at de skal sove ei stund. Det blir ikke lenge, for når jeg da slipper de voksne ut, så skal de små selvsagt være med. Slik går dagene. Når de har sin blund må jeg benytte sjansen til å gå tur med de voksne. Så som dere skjønner, det er de som er småsjefene i huset nå, og jeg deres lydige slave. Jeg kan trøste nye eiere med at det vil bli helt annerledes når de kommer for seg selv. Da vil de ha andre rutiner og rette seg etter det som skjer i nytt hjem. De bruker også å sove litt lenger når de er for seg selv.

Jeg vet ikke om det kommer til å bli så mye mer fra dette kullet i bloggen. Nå begynner de å reise, og da vil det være noen som mangler på bildene. Jeg får se hva det blir til, og hvor mye tiden strekker til.

Æ-Kullet som nå er blitt A-Kull, 5 uker i går

 Det er travle dager, det er sikkert og visst. Det er uten tvil en 24/7 jobb å være oppdretter😂 Og ja selvsagt har man et liv utenom også. Har begynt å prioritere sosialisering på Piper 1 til 2 ganger i uken. Da er det kjøring til sentrum, 2 mil unna men det er verdt det. Valpene i dette kullet, er nesten mer for seg en de bruker å være i den alderen. Jeg begynte å ha de ute sammen med de eldre valpene nokså tidlig. Samme å ha de på stua. De stortrives ute, og det er så artig å se hvordan de har utviklet seg litt etter litt. I begynnelsen satt de mest i ro, tok bare en liten svipptur for å gjøre fra seg. Nå løper de rundt, hjelper de store med å grave, og leker både med hverandre og de store. De voksne er også sammen med dem, så de får være med på alt. Inne er katta Rufus flink å ta sin del av sosialiseringen. De gir klart beskjed om at de også skal ut når de store skal. De leker godt med hverandre i valpegården også, og det vises. Jeg er begynt å tape tisselakene i gulvet så de skal ligge rolig, men det hjelper ikke så mye. Går ikke lang tid før de ligger i en krøll der inne. Jeg har nå bestemt meg...tror jeg... for at navnene blir Chamiilon`s All In One på gutten, og Chamiilon`s All You Need på tispa. Syntes det er litt stilige navn. Begge valpene er veldig flink å spise valpefor. De spiser på stua sammen med de eldre, og det hjelper nok på.

De var jo 5 uker i går, og da var det tid for ukesbildene. Det er ikke alltid like lett å få tatt de. Gutten var sånn noenlunde villig, men tispa var litt i tretteste laget. Uansett så kommer bildene her.

Chamiilon`s All In One

Tror jeg må kalle han Allan for lettvinthets skyld. All In One - Allan. Han er en utrolig spesiell og vakker liten gutt, med det hvite partiet rundt snuten.

Han ser ut som en liten teddybjørn, eller kanskje en panda. Jeg syntes han vokser seg bare penere og penere.

Begge disse har jo begynt å endre seg litt fra å være bare noen klumper som var like bred som høy, til å ligne på små tibbevalper.

Ett til bilde. Det ble noen fine bilder av han denne gangen, så da blir det litt ekstra.

Eieren av Agaton, faren hans, vurderte lenge på om hun skulle ha Allan. Det ble til at hun ville importere en hanne fra Island i stedet, og det er greit. Det er en fin hanne fra samme oppdretter som bestemoren til disse valpene kommer fra. Derfor må jeg vurdere litt hva jeg gjør med han. Jeg føler litt på at jeg vil beholde han selv, men det er ikke så enkelt når har en hanne til i huset. Jeg må se hva jeg gjør.

Han er en vakker gutt, og jeg tror det kan bli veldig bra til slutt. Dukker det opp rette eiere, så kan det vel også fort hende at han flytter.

Ett til bilde av skjønnheten. Han er veldig sosial og kosete. Han er også veldig tøff og trygg for alderen. Det er de begge to.

Chamiilon`s All You Need

Når jeg kaller gutten for Allan, får jeg kalle henne for Ellen 😅 Eller jeg kan spørre ny eier hva hun vil kalle henne. Hun skal nemlig flytte til Trondheim etter hvert.

Ellen er altså så søt, ja søtere enn sukker. Se på det bedårende blikket hennes.

Hun var ikke helt samarbeidsvillig når vi tok bilder, så det var ikke så enkelt å få oppmerksomheten helt. 

Hun er kompakt og fin i kroppen, og hun kommer til å bli helt lys i pelsen. Hun vil beholde den mørke maska. Rett og slett bedårende.

Vi har tid til litt lek også når vi tar bilder. Det blir mye kos for de kan ikke bare sitte eller stå rolig så lang tid av gangen.

Ellen er også veldig trygg og tøff for alderen. De har jo vært tidligere ute med det meste enn valpene vanligvis er i den alderen. Det er så artig å se hvor godt de trives ute. De første dagene var gresset litt lenger så da gikk de ikke så mye, men da det var nyklippet ble det fort mer fart i de små fotan.

Kan se litt beskjeden ut, men er frempå som bare det. 

Vakker, ikke sant. jeg elsker det nydelige ansiktet hennes. Kanskje litt lik mamma Steffi som valp, men mye søtere. Kan like godt innrømme at mamma Steffi ikke var en direkte skjønnhet 😂 Eller det var stygt å si. Det var øynene som gjorde det. De var på kryss og tvers hele tiden, og det gjorde selvsagt noe med uttrykket. Det gikk seg selvsagt til, og etter hvert fikk hun de fineste øynene. En dommer mente til og med at hun hadde litt for små øyne. Nå er Steffi verdens fineste og herligste hund.