onsdag 1. mars 2017

Valper født 17 februar 2017

Natt til fredag 17 februar begynte Shani å bli urolig. Hun ble fødesyk om morgenen og utover dagen. Når klokken nærmet seg 16:00 var det tydelig at første valp var på vei. Etter vekta på Shani under drektigheten, trodde jeg det ville bli tre, kanskje fire valper. Da første valp var på vei, var det ikke enkelt for Shani å presse den ut, og jeg forstod fort hvorfor. Det var ei stor fin tispe på 203 gram, som ligger godt i overkant av det som er vanlig vekt. Ikke nok med det, så var neste valpe som kom ut ei tispe på 209 gram. Da skjønte jeg at det ikke var flere, siden disse var så tunge. Selv om jeg håpet på minst en til, så er det viktigste at de som kom var friske og fine. Den ene tispa blir rød som moren, og den andre gylden som faren...tror jeg.
Det er litt uvant for meg med så lite kull. Alle andre kullene som er født her har vært på 5 valper, utenom ett som var på 6. Siste kull var bare på 2 valper, men de vokste opp hos forverten.
De to jentene her har full tilgang på melkebare til moren, og det vises. Tror aldri jeg har hatt så fete valper :) Det resulterer også i at de overspiser litt. Jeg må av og til massere de oppblåste magene deres. Det er for det meste rolig og harmonisk i valpekassa, og Shani er blitt ei veldig god mamma. I begynnelsen, tror jeg ikke hun egentlig helt visste hva hun skulle gjøre med dem. Hun så litt forundret ut, og lurte nok på hva dette var for noe. Morsinstinktet kom likevel fort, og etter hvert hadde jun full kontroll. De to første dagene lå hun sammen med valpene hele tiden, men etter hvert ville hun ta seg noen små turer ut på stuen for å hilse på de andre hundene.


To små "mus" som bare er noen timer gammel. Den til høyre (rød) kom først til verden og veide 203 gram, og den til venstre (får rosa bånd) veide 209 gram. Det er store tibbevalper.

Den øverste blir nok gylden til slutt, mens den nederste blir rød.

Når mor er ute og gjør nødvendig æren, er det godt å ha ei søster å trøste seg med.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar