Alt går så greit med valpene at man nesten glemmer at de er der. Dixie er ei fantastisk mamma og gjør akkurat det hun skal, og det er ikke en lyd å høre fra valpene. De vokser jevnt og trutt, den ene litt mer enn den andre, men begge så absolutt innafor 😍 Jeg tok selvsagt bilder av jentene sist lørdag da de var 2 uker, og de kommer nå. Har også lagt inn noen koselige bilder fra andre uke deres.
1uke har gått siden disse to små jentene kom til verden. Den uka har gått veldig fint, og valpene har lagt på seg godt. Til tider noen skikkelige mager og de er litt tjukkas. Den mørkeste tispa, Tispe 1, var født først, var størst, og er fremdeles det. Den lyse tispa som da er minst legger også godt på seg, men vekta øker en del mellom dem. Det er jo slik at naturen har skapt noen større enn andre. Jeg håper vel at det bremser litt opp med den største etter hvert. Dixie er veldig flink med dem. Jeg var redd hun skulle få melkespreng med bare to, men det har det ikke vært antydning til. Når man kjenner på henne, skulle man ikke tro det var melk der i det hele tatt, men etter økninga på valpene, er det ingen tvil. Dixie vil helst være på valperommet hele tiden, og ligger veldig mye i valpekassa sammen med dem. Først de siste dagene har hun lagt seg litt på utsiden, men bare det er et lite pip er hun oppi til dem igjen. Det er litt forskjell på mødrene. Noen vil ut til de andre hundene veldig fort, mens andre føler seg tryggere for seg selv. Dixie føler seg nok tryggere på at valpene er best beskyttet hvis hun er hos dem hele tiden. Hun har vært et par turer i stua med de andre, men hun er ikke komfortabel med det. Akkurat slike ting og tempoet får tispene bestemme selv. Det er to sterke flotte valper. Som vanlig så blir det lagt ut ukesbilder av dem, og denne gang er det selvsagt 1 ukes bilde. Det blir selvsagt lagt ut bilder ellers også. Jeg har kameraet rett i nærheten, og ser jeg noe søtt så må jeg bare knipse i vei.
Tispe 1 (mørkest)
Dixie er spesiell på alle måter. Noe av det roligste og snilleste man kan tenke seg. Rolig var hun også på lørdag når valpene ble født. Normalt så kan du se på tispene nesten ett døgn i forveien at det er fødsel på gang. Det er pesing, stressing og graving til den store gullmedaljen. Ikke noe rart, for de har det veldig vondt under oppblokkingen. Men Dixie...Der så man ingenting av dette, jo kanskje litt graving, men det hadde hun gjort hver dag siste uken. Datoen var jo der, så den var grei, men eneste grunn til at jeg tenkte fødselen var på gang var at hun ikke ville spise. Jeg tom tempen på henne, og da så jeg at den var gått ned, så skjønte noe var på gang. Ellers var det ingen tegn. Klokken 15:30 begynte hun plutselig å presse uten noe forvarsel. Jeg var jo i nærheten av henne hele dagen så jeg kunne følge med. Det gikk litt tid før noe skjedde. Hun presset og presset til hun ble sliten. Så plutselig før kl 18:30 så jeg en pose og en liten pote inni. Det var ikke den letteste valpen å få ut. Den var kjempestor, og kom med bakenden først. Jeg måtte hjelpe litt til, men valpen kom til slutt. Ei tispe på 198 g, og det er ikke lite. neste valp kom rett etter. Litt trøblat der og siden den nesten kom på tvers. Jeg fikk snudd den litt, og da kom den også med bakbena først. Ei tispe til på 178 gr. Etter vekta på Dixie før valpinga, kunne jeg tippe på 3 eller kanskje 4 valper. Men grunnen til vektøkninga var nok at hun hadde spist godt under hele drektigheta. Hun så heller ikke veldig stor ut, og var sprek til det siste, så jeg var ikke overrasket over at det bare var 2. Jeg er strålende fornøyd med det. Jeg ønsket meg tisper, og når det ble to av dem er det helt greit 😁 Det kan være stor fare for at ei av dem blir igjen her hos meg, men det får tiden vise. Dixie var nok litt overrasket over de små som var skyld i smertene, men morsinstinktet tok fort over. Naturen er fin på den måten. Det er ingen som trenger å fortelle dyrene at de er blitt mødre. Begge jentene var friske og fine, og de tok puppene fort. Ett døgn gammel hadde begge økt godt i vekt, og det er så god bekreftelse å få. Det kommer nok til å bli en del valpebilder fremover. I begynnelsen sover de mest, men jeg må likevel ta bilder. Bare de snur litt på seg blir det jo et nytt motiv. Nå gleder jeg meg til å følge utviklingen til de to små jentene, og så må jeg finne et rosenavn på B til dem begge.
Dixie - Chamiilon`s Touch Of Class er veldig drektig nå, og jeg regner med at valpene blir født i løpet av helga. Jeg er veldig spent på hva som kommer. Far til valpene er Hr.Nelson - NJV-20 N SE DK UCH Sagaland`s Nilsson. Begge foreldrene bor her hos meg. De to har helt utrolig godt gemytt. Nelson er rett og slett en godklump og kosegutt. Veldig sosial, og skal hilse på alle som kommer. Tror han kunne blitt med hvem som helst hjem, så egentlig en illojal type 😂 Dixie er bare god og snill. Den roligste og mest harmoniske av dem alle. Vanskelig å forklare henne, for hun er liksom bare der. Hun går litt stille i dørene, men er så absolutt sosial og trygg. Hun sniker seg inn i hjerterota, og før besøkende har oppdaget det, så har hun krøpet inn i hjertet på en 💓 Du bare må bli glad i henne.
Begge har tatt de helseundersøkelsene de skal ta, og begge har topp resultat. Patellaluksasjo (kneledd) 0/0. Øyenlysning FRI for alt og uten noen anmerkning. Nelson er DNA testet og er fri for genet PRA3. Dixie er fri gjennom foreldrene. Moren (Raina) sitt resultat ligger på Dogweb, mens farens resultat har jeg papirer på. Jeg reiste til Budapest og parret Raina, og i og med at det ikke er et Nordisk land får en ikke lagt det inn på Norsk DogWeb. Dixie har mye internasjonalt bak seg. Moren fra Finland, bestemoren fra England. Faren er en multi-vinner Champion fra Ungarn. Nelson har ikke noe dårligere stamtavle. Begge foreldre har mange titler, og faren er i tillegg Verdens Vinner. Veldig artig å ha gode resultater fra utstilling å vise til, for da ser man at en har tibber som følger rasestandarden. Aller viktigst er likevel det gode gemyttet de har, og de gode helseresultatene. De har begge full pakke.
