X-Kullet født 17 oktober 2021. 3 hanner + 1 tispe

 Vel, egentlig ble to født 17 og 2 18 oktober, men det er tidspunktet de første blir født som gjelder. 😏

Les mer om fødselen litt lenger ned.

Ei stolt mamma Flora  med de små. Det var en vanskelig fødsel, og Flora er førstegangsmor, så hun var nok litt forvirret i begynnelsen. Etter hvert som de ble født vasket hun dem godt, og la seg til rette for at de skulle komme til pattene. Når vi kom hjem la hun seg også godt til, men var litt mer usikker på det med vaskingen de første par timene. Hun slikket heller på alt annet i valpekassa. Hun var også noen turer ut av kassa, og det er uvanlig for nye mødre. Etter et par timer følte hun seg mer trygg på det meste, og siden da rører hun seg ikke frivillig fra valpene, og er kjempeflink å vaske dem. 

Fire nydelige små som ikke er mange timene gamle. 

Alle fire er veldig flink å patte, så de får i seg de viktige første dråpene.

Sandra fikk gi navn til guttene fra de forslagene jeg allerede hadde på roser som begynner på X. Den førstefødte ligger helt til høyre og han heter Xanthus. Den andre som kom ligger som nummer to fra venstre. Han har fått navnet Chamiilon`s Xerius. Den helt til venstre kom som nummer tre, og fikk navnet Xerxes. Tispa kom som nummer fire, og hun ligger nr to fra høyre. Hun har fått navnet X-Factor. 

I går kveld/natt fikk Flora (Chamiilon`s Pride 'N Joy) sitt første og eneste kull. Det ble en litt vel tøff fødsel, og hun skal slippe å gå gjennom det samme en gang til. Flora har vært kvikk og fin gjennom hele drektigheten, og spist veldig bra. Håpet var selvsagt at fødselen skulle gå like greit. Forvertene Hanne og Sandra var sammen med oss, og jeg tenkte de skulle få oppleve en fin og normal fødsel. Slik ble det ikke. Flora hadde pressrier, men ikke kraftige nok. Etter ei stund dro vi til veterinær for å få hjelp. Det ble tatt røntgen, og vi så 5 valper, og ingen lå egentlig feil. To stk kranglet litt om å komme først ut, så det ble litt trangt om plassen. Flora fikk riestimulerende sprøyter, men det tok likevel altfor lang tid før første valp kom. En flink veterinær hjalp til å stimulere ekstra. Etter ei god stund kom første valp, og da var håpet om at resten skulle komme på rekke og rad. Det gjorde de ikke, så nummer to måtte gjennom samme prosess. Nummer 3 og 4 kom veldig greit. Så var det nummer 5. Han lå langt oppe, og det måtte mye arbeid til for å få han ut. Det var rett og slett et mareritt. Jeg trodde aldri valpen ville overleve, men det gjorde han. Dessverre så hadde han hareskår (første gang jeg har hatt det på valp), så jeg valgte i samråd med veterinær å ta han bort. Hanne og Sandra var med til veterinæren, og det var godt å ha de der. Tusen takk for all hjelp Alt i alt tok det fire timer hos veterinæren, og det var fryktelig tøft for Flora. Vi var slitne både to og firebente når vi endelig kunne reise hjem i 3-4 tida i dag tidlig. Tusen takk til en flink ung veterinær, Ola Solheim på Oppdal Dyreklinikk, for den gode jobben du gjorde med Flora og valpene.

Her hjemme går alt fint. Flora spiser veldig godt, og de fire små henger godt på pattene hennes. Hun er en flink mamma og vasker og steller godt med valpene Når hun har gjort sin jobb med dem, flytter hun for godt hjem til forvertene og lever det gode liv sammen med dem. En aktiv og flott familie som er veldig glade i henne, og hun i dem Det blir med dette ene valpekullet

Her er førstemann kommet til verden, lille Chamiilon`s Xanthus.

Så har broren også endelig kommet til, så her er Xerius til venstre og Xanthus til høyre.

De to første gutta.

Her er lillepia som skal hete Chamiilon`s X-Factor. Det finnes mange andre fine rosenavn som kunne passet, slik som Xanadu, Xanda og Xenia, men jeg tror jeg går for X-Factor. Det er jo litt stilig navn.

Må passe på at hun får god massasje og blir tørr og god.

Her er vi klare til å reise hjem fra veterinærkontoret. Jeg hadde med lett dyne og fleecepledd som jeg kunne ha over, så ikke valpene skulle fryse. Er jo blitt litt vinter her på Oppdal nå.

Her er lillegutten som vi måtte ta bort. Det var så utrolig trist. Sandra ville være der sammen med han helt til han sovnet inn. Det er ikke alltid det er like lett å være oppdretter.