Ja hva skal man si. For å vite at det er en valp i den valpekassa så må en se etter, for det er ikke en lyd å høre der fra. Mat og søvn, mat og søvn. Jeg tok han med inn i valpegården til N-Kullet for å få litt mer liv i han, men det ble ikke så mye respons. Han er jo faktisk bare 2 uker ennå, og har ikke en gang fått hørsel. Det blir nok mer action etter hvert, og han skal nok få leke med eldre slektninger. Mamma Shani er veldig flink å ligge sammen med han, så han føler seg ikke ensom ennå tror jeg. At han er enebarn med melkebaren for seg selv, vises godt. Han er en liten tjukkebolle, men det stabiliserer seg nok når han kommer i mer aktivitet.
En meget vakker ung mann, eller så vakker man kan bli i den alderen. Det tar et par uker, før de begynner å ligne på tibber.
Kan jo så vidt gløtte litt med øynene til ære for fotografen.
Fin ja. Han begynner å bli lysere i pelsen nå, men har ei flott mørk maske. Veldig spent på hvem han kommer til å bli lik når han vokser til, for det mer mye mitt bak der. Blir han lik pappa Nico, eller bestemor Tilde kanskje. Eller kanskje han blir lik morfar Miika. Gleder meg til å se.
Joda, kan vel løfte litt på hodet forsåvidt.
Nydelige farger på han.
Kjøttrull......det er vel det som slår meg når jeg kjenner på han.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar