V-Kull. Det er godt å være to.

 Kan ikke få sagt og tenkt det nok, jeg er så glad det er minst to i kullet. Forrige kull til Kira var det bare en valp, og det gikk jo greit det og. Men det å se to sammen, og se hvor mye glede de har av hverandre varmer langt inn i hjertet. Her er noen situasjonsbilder av de to finingene på stua i dag. De voksn var ute i hundegården. Ja forresten når det gjelder å være ute må jeg skryte litt. Disse to er kjempeflinke til å gjøre fra seg ute. Jeg bærer de rett ut når de våkner, og de har faktisk ikke bæsjet inn på flere dager. Litt kaldt på potene når de trør i snøen, er det nok, men de er kjempeflinke. Når jeg sier ute, mener jeg terrassen. Det er mest praktisk å ha de ut der på vinteren. Det er masse snø, så de får følelsen av å være ute på vanlig måte. Litt tissing kan det fremdeles være inne, men det får man regne med. Ikke alltid like lett å holde seg når en er opptatt av lek.

Helt klart at valpegården ikke er spennende nok lenger. Det er rett ut på stua når de våkner. Selvsagt etter en snartur ute i snøen for å gjøre fra seg.

Mat inntas også for det meste på stua.

Så er det tid for litt lekeslossing. Noen ganger er det gutten, og andre ganger er det tispa som vinner.

Så blir man litt tørst. Litt artig med denne orange vannskålen. Den har vært i bruk siden jeg hadde mitt første kull.

De er vel bra nusselige begge to, ikke sant.

Kanskje en grunn til at gutten er litt tyngre enn tispa.

Du og jeg bror 💗💗

Artig med ei lita hule å krype inn i.

Hei kom ut å lek bror.

En som føler seg litt lurt. Her kommer han ut for å leke, så går hun inn dit.