mandag 22. november 2021

Så er valpene blitt hele 5 uker.

 Tiden går så utrolig fort, og valpene vokser i rakettfart. Nå og fremover er de jo på sitt artigste, så det er ei fin tid. De er veldig sosiale, og veldig kosete. Jeg har de noen små turer med ut på stua, og der utforsker de nye ting hele tiden. De begynner å kreve mer oppmerksomhet, så det går mer tid til kos og oppmerksomhet nå. Alle fire er veldig flinke til å spise valpefor. De har begynt å spise litt tørt starterfor også nå. Ser at grønn gutt faktisk foretrekker det foran oppbløtt for. Jeg tenkte at det skulle stå litt tørt til dem hele tiden, men det er ikke Flora enig i. Hvis huns er de har noe mat, så skal hun inn dit. Ikke nødvendigvis for at det er behov for det for valpene sin del, men Flora skal ha maten deres. Passer på at de får spise seg mett, før hun får ta resten. Ser jo at Flora ikke er så mye inne hos dem lenger. Det er helst for å gi mat, men hun er utenfor valpegrinden så hun har full oversikt. Nå er jo de andre voksne også så vidt begynt å ta del i oppdragelsen. Jeg fikk tatt hodebilder av gjengen i går, og resten av bildene i dag. Syntes det er så greit å ha fra uke til uke, så får man se hvordan de utvikler seg.


Chamiilon`s Xanthus

Fremdeles minstemann i flokken, men det vet han ikke selv. en tøff og uredd liten kar. Han har hele tiden vært den mørkeste av dem, og er det fremdeles, men han har lysnet betraktelig. Jeg regner med at han blir helt lys med ei fin mørk maske som voksen. Ikke den enkleste å ta bilde av, for han skulle hele tiden vandre. Mye som er mer spennende enn å posere for denne maskjerringa.. Jeg syntes likevel det ble mange gode bilder av han.

En veldig vakker liten herremann om jeg skal si det selv.

Han snudde hodet absolutt hele tiden. Har sikkert 20 bilder, hvor han ser enten til høyre eller til venstre. 

Nesten litt utrolig at jeg fikk noen bilder av han liggende, for det var ikke mange sekundene han var rolig.

Kan jo ikke si annet enn at han er ganske så søt lillegutten. 

Ut på vandring...igjen, men så fikk vi et lite bilde i helfigur da.

Han står stødig på sine fire fota.


Chamiilon`s Xerius

Xerius (brun gutt) har ikke gjort så mye av seg de første ukene. Det var mest mat i massevis, og så søvn. Nå har han skikkelig trødd til. Første gang valpene var på stua, så var det han som var mest ivrig på å utforske. Han gikk lange turer helt for seg selv. Han er også veldig kosete, og legger hodet inntil deg for å få kos. Han er virkelig en flott og herlig gutt.

Xerius er en kraftig liten plugg med god benstamme.

Hvem han er lik...ja si det. Jeg syntes ingen av disse er lik noen av foreldrene sine 😂 Hvis jeg skal finne noe, så ser jeg litt bestemor Raina både i han og den grønne. Men, sist uke mente jeg den grønne var lik faren, så de forandrer seg hele tiden.

Han har en nydelig hode, med et kraftig fint snuteparti. En skikkelig robust kar.

Han var den siste jeg tok bilde av i dag. Må bare snappe til meg den som er våken, og da ble det slik. Han var ikke så veldig interessert i å stille opp, for det var mye mer spennende det som skjedde i valpegården.

Brun gutt er fremdeles den tyngste av dem, men han og blå er nokså lik både i størrelse og vekt. I begynnelsen var det vanskelig å se forskjell på dem, men nå er de veldig ulik i uttrykket.

Det var veldig fristende å se en annen vei hos denne karen også, men da er det vel greit å få et profilbilde.

Det var veldig mye vandring på han når jeg skulle ta bilde. Her har han reist seg opp igjen, og er på tur mot meg. Det er utrolig hvor rask de er allerede. Må jo passe på at de ikke ramler ned fra sofaen.

Chamiilon`s Xavier

Xavier er vel den som logrer mest av de små. Halen går i ett på han når han får oppmerksomhet. Han er en utrolig vakker liten gutt, som man bare må falle for. Når det gjelder hans likhet, så syntes jeg at jeg ser noen av de Islandske linjene hans, men det kan forandre seg. Det er litt artig å sammenligne de med foreldrene, men helt ærlig så er det ikke enkelt å se noe.

Xavier er som Xerius en kraftig og robust gutt. De to ligger nokså likt i vekt. 

Han har veldig fint og intenst blikk. En veldig sosial herremann, som var den første av valpene til å ta kontakt med oss tobente.

Står stødig og fint på bena, og er en kompakt fin kar. Ser ut som om det blir bra med pels også.

Skulle tro det var enkelt å få til liggebilder, men det er det jammen ikke. Denne gangen fant jeg ut at jeg ville ha noe annet enn hvit bakgrunn, og da tar man det man har. Jeg syntes egentlig det ble veldig fint med denne fargen. Jeg vil gjerne ha litt varme farger.

Må vise sideprofilen han også.

Litt sånn rampegutt uttrykk på denne gutten. Minner litt om Esme som bor på Island.

Nydelig lys farge med mørk maske. Det vil bli Xavier som voksen.


Chamiilon`s X-Factor

Lille frøkna ser ut som ei lita pusekatt. Hun er så søt og yndig som det går an å bli. Ingen tvil om at hun er tispe. X-Factor er ei veldig trygg og sosial jente. Hun har vært veldig oppsøkende tidlig, akkurat som blå gutt. Hun kan være litt i utakt med gutta. Når de sover, vil hun gjerne leke, og når de er våken så sover hun. Som oftest er de våkne samtidig hele gjengen. Hvis jeg setter inn mat til dem, så våkner de garantert, for da kommer Flora løpende og skal inn til dem.

Hun er ekstra søt med det lille hvite blisset i panna. Jeg elsker fargen hennes. Akkurat nå er det litt kontrast med det hvite mot det mørke, men hun kommer nok til å bli helt lys i pelsen, og da vil det gli inn i hverandre. Hun vil nok beholde ei mørk fin maske , men ha noe hvitt på hver side av snuten. Hun har typiske farger som er på farssiden.

Ei tøff og happy lita frøken. 

Kan faktisk se litt uskyldig ut også. Kan jo også være at hun ber pent om at photoshooten skal være over.

Definitivt veldig søt.

Må strekke litt på bena mens vi holder på. Her ser man hvor lys hun allerede har blitt.

Litt sånn sideprofil må hun også vise. Hun har et godt bredt snuteparti.

X-Factor vil gjerne showe litt når vi tar bilder. Hun er stadig fremme med den ene labben og skal ta på meg. Man må jo bare bli glad i disse små.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar