Z-Kullet 3 uker i dag.

 Ja nå begynner det å ligne noe. De begynner å se ut som små tibbevalper. De har vokst av seg både muse og marsvinstadiet. De er fremdeles litt i mummitrollstadiet sa, men det går fremover. Søte er de i hvert fall. 3 uker ja, og det er liksom en milepel. Jeg gleder meg alltid til de kommer dit, for det er da det begynner å skje. Først og fremst er det litt tryggere. Nå klarer de å regulere kroppstemperaturen selv. Man trenger ikke passe like godt på temperaturen i rommet, selv om det selvsagt fremdeles skal være jevnt. De fikk også smake litt på valpemat i dag. Bare så vidt slikke litt av fingeren min. Faktisk var det Zemfira som var mest ivrig. Hun skulle gjerne spise opp hele fingeren. Ellers var det vel så som så med interessen. Det skal uansett skje litt gradvis slik at magen får vent seg på noe annet enn mammas melk. Vi prøver litt til i morgen. I dag fikk de også litt større plass å røre seg på. Valpekassa ble satt bort, og de fikk en fin krok i grinda i stedet. Jeg syntes de utvikler seg mye fortere når de får større plass. Om ikke altfor lang tid utvider jeg enda mer. I tillegg har de fått ei grind ute i stua hvor de kan være. Mamma Hera er veldig glad i å være ute sammen med de andre hundene, men hun er også mye inne hos de små. Jeg fikk tatt noen hodebilder av dem i dag, og skal ta noen helbilder i morgen. 

Chamiilon`s Zachary, og eneste gutten. Det forandrer seg fort i denne alderen. Nå er plutselig han gått forbi Zemfira i vekt, og begynner å ta igjen Zorina. Må vel vise at han er kar.

Chamiilon`s Zemfira, som kom til verden som første av tre tisper. Hun og Zorina har ligget godt over de to andre i vekt, men nå begynner ting å skje. Det er helt vanlig, og veldig spennende å følge utviklingen deres. Zemfira er fremdeles den lyseste av dem, men alle kommer nok til å bli lyse til slutt. Etter at jeg tok bildene, ser jeg at Zachary og Zemfira er nokså like.

Chamiilon`s Zorina. Fremdeles den største av dem, men hun går ikke riktig så mye opp i vekt i forhold til de andre lenger. Når de er 8 uker, er det ikke sikkert hun er den største lenger. Hun er også den mørkeste av de fire, men har mye hvitt på magen og på brystet.

Chamiilon`s Zerlene. Lillesøster og den minste. Bror Zachary har gått i fra henne i vekt, mens hun snart ikke er så langt etter Zemfira. Hun er jo søt som sukker, og kanskje den som blir lysest av alle til slutt. På bildene ser jeg at hun og Zorina ikke er så ulike, men neste gang kan det være annerledes. Det er vel kanskje det som er mest spennende med å være oppdretter, det å se utviklinga og hvem de blir til slutt. Akkurat nå er de en helt herlig gjeng alle sammen, og jeg kan vel egentlig ikke skille den ene fra den andre når det gjelder væremåte ennå. 

Nå har de fått litt mer plass å røre seg på. Etter hvert vil de få hele grinda, men nå i første omgang er det greit å ha et mindre område. Mamma Hera kan hoppe ut og inn som det passer henne. 

Allerede har det vært noen som tar turen ned på tisselakenet for å tisse. Flinke små valper. Jeg må ikke ha det grønne teppet i bakgrunnen, men jeg syntes det blir litt lunere og koseligere til dem da. De er jo bare små fremdeles.