Det er travle dager, det er sikkert og visst. Det er uten tvil en 24/7 jobb å være oppdretter😂 Og ja selvsagt har man et liv utenom også. Har begynt å prioritere sosialisering på Piper 1 til 2 ganger i uken. Da er det kjøring til sentrum, 2 mil unna men det er verdt det. Valpene i dette kullet, er nesten mer for seg en de bruker å være i den alderen. Jeg begynte å ha de ute sammen med de eldre valpene nokså tidlig. Samme å ha de på stua. De stortrives ute, og det er så artig å se hvordan de har utviklet seg litt etter litt. I begynnelsen satt de mest i ro, tok bare en liten svipptur for å gjøre fra seg. Nå løper de rundt, hjelper de store med å grave, og leker både med hverandre og de store. De voksne er også sammen med dem, så de får være med på alt. Inne er katta Rufus flink å ta sin del av sosialiseringen. De gir klart beskjed om at de også skal ut når de store skal. De leker godt med hverandre i valpegården også, og det vises. Jeg er begynt å tape tisselakene i gulvet så de skal ligge rolig, men det hjelper ikke så mye. Går ikke lang tid før de ligger i en krøll der inne. Jeg har nå bestemt meg...tror jeg... for at navnene blir Chamiilon`s All In One på gutten, og Chamiilon`s All You Need på tispa. Syntes det er litt stilige navn. Begge valpene er veldig flink å spise valpefor. De spiser på stua sammen med de eldre, og det hjelper nok på.
De var jo 5 uker i går, og da var det tid for ukesbildene. Det er ikke alltid like lett å få tatt de. Gutten var sånn noenlunde villig, men tispa var litt i tretteste laget. Uansett så kommer bildene her.
Chamiilon`s All In One
Tror jeg må kalle han Allan for lettvinthets skyld. All In One - Allan. Han er en utrolig spesiell og vakker liten gutt, med det hvite partiet rundt snuten.
Han ser ut som en liten teddybjørn, eller kanskje en panda. Jeg syntes han vokser seg bare penere og penere.
Begge disse har jo begynt å endre seg litt fra å være bare noen klumper som var like bred som høy, til å ligne på små tibbevalper.
Ett til bilde. Det ble noen fine bilder av han denne gangen, så da blir det litt ekstra.
Eieren av Agaton, faren hans, vurderte lenge på om hun skulle ha Allan. Det ble til at hun ville importere en hanne fra Island i stedet, og det er greit. Det er en fin hanne fra samme oppdretter som bestemoren til disse valpene kommer fra. Derfor må jeg vurdere litt hva jeg gjør med han. Jeg føler litt på at jeg vil beholde han selv, men det er ikke så enkelt når har en hanne til i huset. Jeg må se hva jeg gjør.
Han er en vakker gutt, og jeg tror det kan bli veldig bra til slutt. Dukker det opp rette eiere, så kan det vel også fort hende at han flytter.
Ett til bilde av skjønnheten. Han er veldig sosial og kosete. Han er også veldig tøff og trygg for alderen. Det er de begge to.
Chamiilon`s All You Need
Når jeg kaller gutten for Allan, får jeg kalle henne for Ellen 😅 Eller jeg kan spørre ny eier hva hun vil kalle henne. Hun skal nemlig flytte til Trondheim etter hvert.
Ellen er altså så søt, ja søtere enn sukker. Se på det bedårende blikket hennes.
Hun var ikke helt samarbeidsvillig når vi tok bilder, så det var ikke så enkelt å få oppmerksomheten helt.
Hun er kompakt og fin i kroppen, og hun kommer til å bli helt lys i pelsen. Hun vil beholde den mørke maska. Rett og slett bedårende.
Vi har tid til litt lek også når vi tar bilder. Det blir mye kos for de kan ikke bare sitte eller stå rolig så lang tid av gangen.
Ellen er også veldig trygg og tøff for alderen. De har jo vært tidligere ute med det meste enn valpene vanligvis er i den alderen. Det er så artig å se hvor godt de trives ute. De første dagene var gresset litt lenger så da gikk de ikke så mye, men da det var nyklippet ble det fort mer fart i de små fotan.
Kan se litt beskjeden ut, men er frempå som bare det.
Vakker, ikke sant. jeg elsker det nydelige ansiktet hennes. Kanskje litt lik mamma Steffi som valp, men mye søtere. Kan like godt innrømme at mamma Steffi ikke var en direkte skjønnhet 😂 Eller det var stygt å si. Det var øynene som gjorde det. De var på kryss og tvers hele tiden, og det gjorde selvsagt noe med uttrykket. Det gikk seg selvsagt til, og etter hvert fikk hun de fineste øynene. En dommer mente til og med at hun hadde litt for små øyne. Nå er Steffi verdens fineste og herligste hund.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar